Overvåkingen av borreliose kan bli bedre

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert juni 28, 2017

Overvåkingen av borreliose kan forbedres, viser en nylig publisert evaluering. Dette blir nå fulgt opp av Folkehelseinstituttet.

Flått i gress borreliose
Foto: Anette Strømsbo Gjørv

Folkehelseinstituttet overvåker forekomsten av borreliose i Norge ved hjelp av Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Sykdommen overføres med flått (bildet). I perioden fra 1995 til 2012 meldte behandlende lege og laboratorier årlig fra om mellom 103 og 346 tilfeller av borreliose gjennom dette overvåkingssystemet.

Tilfellene blir meldt på bakgrunn av kliniske symptomer og laboratoriefunn. Erythema migrans, hudinfeksjon grunnet borrelia, skal ikke meldes. Hensikten med denne overvåkingen er å beskrive forekomsten i Norge, både over tid og geografisk. Dette skal gi et grunnlag for smittevernrådgivning og forebyggende tiltak.

Studerte tre forhold

I Folkehelseinstituttets evaluering av borrelioseovervåkingen, som nylig er publisert i tidsskriftet BMC Public Health, så man nærmere på følgende forhold:

  • sykdomstilfeller meldt til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i perioden 2008 til 2012
  • pasienter som var registrert i Norsk pasientregister (NPR) med diagnosekoder som er forenlig med borreliose
  • kriteriene som mikrobiologiske laboratorier brukte for å melde borreliosetilfeller til MSIS

Resultater fra evalueringen

Evalueringen viser at:

  • overvåkingen av borreliose gir god informasjon om sykdomsforekomst i Norge, men systemet har svakheter
  • Norsk pasientregister (NPR) inneholder langt flere pasienter med borreliarelaterte diagnosekoder enn dem som er meldt til Folkehelseinstituttet Mulige forklaringer kan være:
    – at pasienter som utredes for borreliose kan være registrert i NPR, mens kun pasienter med både symptomer og positivt funn i laboratorieundersøkelser blir meldt til MSIS
    – at pasienter som oppfyller meldekriteriene ikke blir rapportert til MSIS
  • kun en tredel av de mikrobiologiske laboratoriene oppfattet meldekriteriene som entydige

– Uklare kriterier kan gi ulik praksis

Avdelingsdirektør Didrik Vestrheim i Folkehelseinstituttet har deltatt i evalueringen og er blant forfatterne av artikkelen.

– Når meldekriteriene er uklare kan det oppstå ulikheter i hvordan tilfeller meldes fra laboratoriene. Overvåkingen vil da gi et skjevt bilde av forekomsten av borreliose i Norge.

Han legger til at det ikke finnes internasjonale retningslinjer for overvåking av denne sykdommen.

Kriteriene bør svare til hensikten med overvåkingen

– Hvordan bør kriteriene være?

– Et overvåkingssystem bør være målrettet. Dersom hensikten er å fange opp så mange sykdomstilfeller som mulig, også tilfeller som ikke sikkert er borreliose, vil man bruke andre kriterier enn om hensikten med overvåkingen er å følge forekomsten av tilfeller med en bekreftet diagnose. Det kan for eksempel være aktuelt å fokusere på en undergruppe av sykdomstilfeller, slik som nevroborreliose. Da kan man bruke mer spesifikke meldekriterier sier Vestrheim.

Folkehelseinstituttet vil vurdere hvilke tiltak som bør gjøres for å forbedre overvåkingen.


Artikkelen ble publisert på fhi.no 08.09.2016