Uspesifikke nevrologiske symptomer – Nevroborreliose?

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 3, 2021

I 2016 ble det registrert 412 tilfeller av disseminert borreliose (nevroborreliose, lyme artritt etc) i Norge. Langs kysten av Agderfylkene er omtrent 25% av flåtten bærere av borrelia-bakterien, og området betraktes derfor som høyendemisk. I en studie som nylig ble publisert i Tidsskrift for legeforeningen undersøkte man hvilke symptomer pasienter fra Sørlandet sykehus Arendal hadde, og hvorvidt de fikk bekreftet eller avkreftet diagnosen nevroborreliose ved undersøkelse av spinalvæsken.

Kronisk borreliose

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ved Sørlandet sykehus har man registrert en økning av henvisninger vedrørende nevroborreliose de siste årene. I denne studien fra 2017 ønsket man å undersøke hvilke symptomer disse pasientene hadde, hvor lenge de hadde hatt symptomene, hvilke spinalvæskefunn som ble gjort og endelig diagnose. Journalene til 140 pasienter som hadde blitt henvist til Sørlandet sykehus (Arendal) i 2013 ble gjennomgått. Pasientene ble sortert i to grupper. Den ene gruppen hadde typiske symptomer på nevroborreliose som radikulitt, perifer facialisparese eller andre sentralnervøse symptomer. Den andre gruppen besto av pasienter som hadde uspesifikke symptomer som tretthet/fatigue, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, myalgier, uspesifikke parestesier og tensjonslignende hodepine.

Resultater

110 pasienter  hadde uspesifikke nevrologiske symptomer (f.eks. tretthet, svimmelhet og hodepine) og av disse var det kun én som fikk diagnosen mulig nevroborreliose. 30 pasienter hadde typiske symptomer på tilstanden (som for eksempel ansiktslammelse). Av disse fikk seks diagnosen sikker nevroborreliose, mens én fikk diagnosen mulig nevroborreliose. Ingen av dem som ble diagnostisert med nevroborreliose hadde hatt symptomer med varighet over seks måneder.

Tolkning av resultater

Ifølge studien er sannsynligheten for nevroborreliose lav ved fravær av typiske symptomer, selv ved funn av antiborreliaantistoff i serum og særlig om symptomene er av lang varighet. Nevroborreliose er den vanligste disseminerte formen for borreliose i Europa. Tilstanden er rapportert hos 3 – 12 % av dem med ubehandlet tidlig lokalisert sykdom, vanligvis fire til åtte uker etter flåttbitt, men både tidligere og senere debut kan forekomme (3 – 7). Det vanligste kliniske bilde er Bannwarths syndrom, som består av perifer facialisparese eller øyemuskelparese, radikulitt med symptomer i form av radierende smerter, følelsesendringer og/eller lammelser samt funn av lymfocytter i spinalvæsken (7, 8). Hos barn er det vanlig med facialisparese og lavgradige meningittsymptomer uten radikulitt (9). I sjeldnere tilfeller av Lyme-nevroborreliose kan det oppstå perifere nevropatier, kognitiv påvirkning, cerebellær ataksi, encefalitt og myelitt (1, 7). I Norge benytter man europeiske retningslinjer for diagnostikk av Lyme-nevroborreliose. De krever nevrologiske symptomer forenlig med sykdommen og spinalpunksjon med funn av pleocytose og positiv antistoffindeks som tegn på intratekal antiborreliaantistoffproduksjon (10). Hos 10 – 30 % av dem med symptomvarighet på under seks uker finner man ikke borreliaantistoffer i spinalvæsken eller i serum, noe som gjør diagnostikken i tidlig fase utfordrende (11).