Hvordan stilles diagnosen?

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert September 21, 2017

Diagnostikk borreliose colourbox

Erytema migrans

Det første symptomet på en Borreliainfeksjon er vanligvis et rødlig utslett som oppstår 3-30 dager etter et flåttbitt. Diagnosen stilles på bakgrunn av hvordan utslettet ser ut og utvikler seg. Ikke alle husker et flåttbitt. Erytema migrans er en klinisk diagnose. Det er ikke nødvendig å ta blodprøver da mange med Erytema migrans tester negativt på borreliose (selv om de er smittet).Det er altså en risiko for falsk negative prøver. Ved bekreftet eller sterk mistanke om Erytema migrans skal man få antibiotikabehandling med en gang. Andre blodprøver, som senkningsreaksjon (SR) og hurtigsenkning (CRP), er vanligvis normale. 

Borrelia lymfocytom

Diagnostikk av Borrelia lymfocytom er basert på sykehistorie og klinikk/hudfunn. Ved mistanke om Borrelia lymfocytom kan det også tas en vevsprøve og gjøres PCR (påviser borreliabakteriens genmateriale).

Nevroborreliose

Ved mistanke om nevroborreliose er det nødvendig både med blodprøve og spinalpunksjon (antistofftest). Spinalpunksjon gjennomføres som oftest på sykehus uten at innleggelse er nødvendig. Ved nevroborreliose finner man nesten alltid antistoffer i både blod og i spinalvæske, men det kan ta 6-8 uker før det er produsert nok antistoffer til at vi kan påvise dem. I noen sjeldne tilfeller, i tidlig sykdomsfase, kan man finne antistoffer i spinalvæske, men ikke i blod. Særlig i tidlig fase av sykdommen (de første 6-8 ukene) kan det være vanskelig å stille diagnosen sikkert, og antistoffverdiene må alltid vurderes sammen med andre tegn til betennelse i nervesystemet (nevrologiske symptomer og funn) og betennelsesforandringer i ryggmargsveska (blant annet forhøyet antall hvite blodceller).Dersom man har hatt symptomer i mer enn 3 måneder og man ikke finner antistoffer verken i serum eller spinalvæske (med to antistoff-tester), er det svært lite sannsynlig at man har nevroborreliose. Det er fullt mulig å få lokal infeksjon (alstå Erytema migrans) flere ganger i løpet av livet. Men dersom bakterien spres til nervesystemet (nevroborreliose) er det svært liten sannsynlighet for å få dette igjen.

Borrelia artritt (leddborreliose)

Ved mistanke om Borrelia artritt er det nødvendig med blodprøve (antistofftest). Det skal i tillegg tas en prøve fra leddvæsken som testes med PCR (påviser borreliabakteriens genmateriale).Ved Lyme artritt finner man i tillegg nesten alltid høyt antall betennelsesceller i leddvæsken. Funn på prøvesvar må alltid vurderes sammen med sykehistorie (kjent flåttbitt, utslett etc.) og symptomer fra ledd.

Acrodermatitis Chronica Atrophicans (ACA)

Ved mistanke om ACA er det nødvendig med blodprøve (antistofftest). Det er vanlig å finne høye antistoff-verdier. Det kan i tillegg tas en vevsprøve av utslettet som testes med PCR (påviser borreliabakteriens genmateriale).

Lyme karditt (Hjerteborreliose)

For å stille diagnosen er det nødvendig med blodprøve (antistofftest) og EKG undersøkelse. Alvorlige symptomer fra hjertet er sjeldent, men forbigående hjertemuskelbetennelse som fører til hjerterytmeforstyrrelse (AV-blokk) kan forekomme. Diagnosen kan være vanskelig å stille, da slike symptomer ofte skyldes andre mer vanlige tilstander 1, 2. Pasienter med hjerteborreliose har gjerne samtidig Erytema migrans eller nevroborreliose.

TBE – Skogflåttencefalitt

Den vanligste metoden for å stille diagnose er å undersøkelse både blod og spinalvæske for spesifikke IgM og IgG antistoffer mot TBE-viruset. Sykdommen gir ofte et bifasisk forløp. Etter en inkubasjonsperiode på 1-2 uker regnet fra tidspunktet for flåttbitt, kommer den viremiske fasen. Første fase varer i omtrent en uke og er klinisk mild. Dersom man testes tidlig i fase 1, kan antistofftestene noen ganger være negative. Dersom sykdomsbildet er alvorlig og man mistenker TBE kan det testes for virus-DNA i blod eller spinalvæske ved hjelp av PCR (arvestoffpåvisning). Dette er aktuelt i fase 1 da viruset fortsatt er tilstede. Senere vil virus-DNA forsvinne, og da er det antistoffer man tester for med vanlige antistofftester (ELISA). Først IgM de første par ukene, så IgG. Etter kort tid vil det også finnes celler i spinalvæsken som tegn på hjernebetennelse. Det kan også være lette funn i blodet som lave hvite blodlegemer og forhøyede leverprøver. Dersom man har blitt vaksinert for TBE tidligere vil man ofte få positivt svar på antistofftestene. Dette betyr ikke at man er syk eller har blitt smittet av TBE-viruset. Dette kan også skje dersom du har fått vaksine mot andre flavivirus, som for eksempel gulfebervaksine.