Er flått mer farlig enn antatt?

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert June 28, 2017

Denne uken har det vært mange medieoppslag om en fransk studie hvor forskere har undersøkt forekomsten av mikrober i flått.

Er skogflåtten farligere enn antatt? Foto: Per Eikeseth Knudsen
Er skogflåtten farligere enn antatt? Foto: Per Eikeseth Knudsen

Thomas Jaenson, professor i medisinsk entomologi ved Uppsala Universitet har i forbindelse med denne saken blant annet uttalt at «Denne forskningen viser at man ikke bør ta så lett på flåttbitt, og at man må forstå at det kan være farlig».

I studien har man kartlagt mikrober i skogflått (Ixodes ricinus) i Frankrike. Det er riktig at flåtten kan være bærer av mange smittestoffer. Men det er ikke gitt at alle mikrobene som har blitt funnet i fransk flått også finnes i norsk flått, da det er regionale forskjeller på dette. Det er heller ikke gitt at en mikrobe som finnes i flåtten automatisk gir sykdom hos mennesker eller dyr.

Anaplasmose for eksempel er en sykdom som skyldes bakterien Anaplasma phagocytophilum. Omtrent 300 000 norske lam rammes hvert år av sykdommen. Til sammenlikning har det til nå blitt rapportert 9 tilfeller hos mennesker. Man antar at de fleste som blir smittet av anaplasma ikke blir syke, og ulike studier har vist at 10-16% har antistoffer i blodet mot denne bakterien.

De fleste er enige i at flåttbitt kan gi alvorlig sykdom, men statistisk sett er sannsynligheten får å bli smittet etter flåttbitt lav. Kun 1-2 % av flåttbitt fører til sykdom. De aller fleste av disse får mild sykdom og blir friske etter behandling. Samtidig er det viktig å få fram at enkelte blir alvorlig syke, og noen av disse igjen får langtidsplager.  Forskere tar flått på alvor og det forskes mye på borrelia, TBE og andre mindre kjente mikrober. Både i Norge og Sverige kartlegger man flåtten for å finne mer ut hva slags smittestoffer som er aktuelle hos oss. Ved Sørlandet sykehus pågår det nå en stor studie (TickVA) hvor man skal kartlegge flere tusen innbyggere i Søgne kommune. Hensikten er å finne ut om det er noen sammenheng mellom helseplager og forekomst av smittestoffer i flåtten.

Flåttsenteret mener det er viktig å hele tiden være våken for at det kan oppstå nye forbindelser mellom smittestoffer i flått og sykdom hos mennesker. Samtidig kan en enkeltstudie noen ganger tillegges for stor vekt. Tverrfaglig, god forskning over tid er det som må til for å gi klarhet i slike problemstillinger.