Ny nevroborreliose studie fra Danmark

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert desember 21, 2017

Forskere ved Odense universitetssykehus publiserte nylig en retrospektiv studie på nevroborreliose pasienter i Danmark. Studien er en av de største pasientstudiene på nevroborreliose per dags dato.

Sterke utsrålende smerter er et vanlig symptom på nevroborreliose
Sterke utstrålende smerter med eller uten lammelser i rygg/bryst/armer/ben er vanlig ved nevroborreliose. Foto: colourbox.com

431 pasienter som hadde hatt nevroborreliose i perioden 1995 – 2014 deltok i studien. 126 av disse var barn. Alle pasientene var fra de danske øyene Fyn og Langeland. Inklusjonskriteriet var antistoffproduksjon i spinalvæska (IgM og/eller IgG).

Utsrålende smerter og ansiktslammelse vanligst

Nevroborreliose er en betennelsestilstand i nervesystemet. Årsaken er borrelia-bakterien som smitter via flåttbitt. Studier har vist at mellom 3 og 15% av de som får borreliose får nevroborreliose. Den vanligste formen for nevroborreliose kalles Bannwart syndrom og er en betennelse i hjernehinner og nerverøtter. Dette gir ofte sterke utstrålende smerter med eller uten lammelser i rygg/bryst/armer/ben. Ansiktslammelse og følelsesendringer i huden er også vanlig. Blant de 431 pasientene som deltok i den danske studien var utstrålende smerter, ansiktslammelse og hodepine de vanligste symptomene. I likhet med tidligere studier, så man også i denne studien at barn hadde mindre utstrålende smerter og lammelser i kroppen sammenlignet med voksne, men hyppigere forekomst av ansiktslammelse, hodepine, feber og meningitt. Hvis borrelia-bakterien spres til hjernenervene er det som oftest ansiktsnerven (nervus facialis) som angripes, noe som gir betennelse i nerven og ansiktslammelse.  I teorien kan borrelia-bakterien også infisere de andre hjernenervene, men dette er mye mindre vanlig. I denne studien så man tilfeller hvor borrelia-bakterien hadde infisert luktenerven (nervus olfactorius), øyets bevegelsesnerver (nervus oculomotorius, nervus trochlearis, nervus abducens), balansenerven (nervus vestibulocochlearis), tungens bevegelsesnerve (nervus hypoglossus) og følelsesnervene i ansiktet (nervus trigeminus). En sjelden gang kan nevroborreliose forløpe mer alvorlig og gi betennelse i de sentrale delene av nervesystemet (hjernebetennelse eller ryggmargbetennelse). I denne studien var det 3,7% av pasientene som fikk dette.

Lang tid før riktig diagnose stilles

I snitt gikk pasientene med symptomer i 24 dager før de fikk behandling. De som ble syke mellom november og april, altså i vinterhalvåret, gikk lengre med symptomer før de fikk behandling   (38 dager). Dette kan ha en sammenheng med at mange, inkludert helsepersonell, tenker at flått er et sommerfenomen, og derfor ikke kobler symptomer og flåttbitt. Men i dag vet vi at flåtten kan være aktiv hele året. Barn fikk generelt raskere behandling enn voksne, 15 dager kontra 29,5 dager. 170 pasienter gikk med symptomer i mer enn 30 dager før de fikk behandling. Disse pasientene hadde hyppigere forekomst av utstrålende smerter, men lavere forekomst av ansiktslammelse og feber sammenlignet med de som fikk behandling raskere. Til tross for at utstrålende smerter er et veldig vanlig symptom på borreliose, hender det at symptomene blir forvekslet med andre tilstander som isjias eller andre smertetilstander.

Negativ blodprøve – kan det være nevroborreliose?

Studie nevroborreliose Fyn og Langeland.
Pasientene i studien var fra de danske øyene Fyn og Langeland. Foto: colourbox.com

Tall fra tidligere studier har indikert at nær 100% av nevroborreliose pasienter tester positivt på borrelia-spesifikke antistoffer i blod etter 6 uker 1, 2 .  Av 105 pasienter som hadde hatt symptomer i mer enn 6 uker, var det 22 som testet negativt på borrelia-antistoffer i blod, dette til tross for at de hadde antistoffproduksjon i spinalvæska. Selv om de aller fleste av disse ble testet før 2011, altså med de eldre ELISA tester som har lavere sensitivitet, viser studien at det er mulig å teste negativt på borrelia-antistoff i blod selv om man har nevroborreliose. Dette funnet understreker viktigheten av at det alltid må tas hensyn til det kliniske bildet og at det gjennomføres en spinalpunksjon før man stiller eller utelukker nevroborreliose diagnosen. Det var også 48 pasienter i studien som ikke hadde celler i spinalvæska.  Disse pasientene hadde de samme symptomene som pasientgruppen som hadde nevroborreliose med celler i spinalvæsken.

Mer restplager ved forsinket behandling

Gjennomsnittlig behandlingslengde for pasientene var 14,8 dager. Omtrent 1/3 av pasientene rapporterte om restplager etter antibiotikabehandling. Barna hadde mye lavere forekomst av restplager (5,5%) sammenlignet med voksne , og menn hadde mindre restplager enn kvinner, 24% kontra 34%. De vanligste restplagene var utstrålende smerter, lammelser og kognitive plager. Slike restplager kalles for Post Lyme Disease Syndrom. Pasienter som hadde gått med symptomer i mer enn 30 dager før de fikk behandling hadde betydelig mer restplager enn pasientene som hadde fått raskere behandling. Dette understreker viktigheten av at nevroborreliose pasienter fanges opp og får behandling så raskt som mulig. Det var ingen sammenheng mellom hvilken type antibiotika pasientene hadde fått og forekomst av restplager. Ingen av de 431 pasientene i studien fikk tilbakefall av borrelia-infeksjonen. Selv om det per dags dato ikke finnes mange store gode studier på behandlingslengde ved akutt nevroborreliose, har tidligere kliniske studier vist at langvarig antibiotikabehandling ikke gir noen helseeffekt for pasienter som sliter med restplager etter gjennomgått nevroborreliose 3. I det pågående forskningsprosjektet Borrsci som er et samarbeid mellom flere helseforetak og forskningsinstitusjoner i Norge, skal man blant annet forske på hvorfor noen pasienter får langtidsplaner.