Flåttoverførte sykdommer – hvilken betydning har hjortedyr og andre vertsdyr?

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert September 30, 2018

Torsdag 27. september 2018, kl. 16.15 - 17.10, skal Atle Mysterud holde et foredrag om flåttbårne sykdommer og hjortedyr. Foredraget er åpent for alle og holdes på Universitetet i Oslo (realfagsbiblioteket).

Forekomsten av den flåttoverførte sykdommen Lyme borreliose har økt blant mennesker de seinere tiårene, og hjortedyra får ofte skylden. De er viktige vertsdyr for voksen flått, men er ikke selv smittebærere. Er nettosummen av hjortedyr da negativ eller positiv med tanke på smittefare for mennesker? Atle Mysterud vil gi oss svaret på dette spørsmålet, basert på analyser av hjortedyrtetthet og forekomsten av Lyme borreliose i Norge i perioden 1995–2015.

Atle Mysterud, professsor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (UiO).

Hvis hjortedyra ikke er reservoar for Borrelia, hvem er da synderne? I dag skiller vi Borrelia-bakterien inn i flere såkalte genoarter. De forskjellig genoartene av Borrelia er tilpasset å takle immunsystemet til ulike grupper av vertsdyr. Mindre pattedyr som smågnagere og spissmus er bærere av den vanligste genoarten, Borrelia afzelii. Smittenivåene i småpattedyr varierer sterkt fra Østlandet til Vestlandet, mens variasjonen over tid er mindre enn forventet.

Vi har nå også kartlagt tilstedeværelsen av ulike genoarter hos 16 arter av pattedyr i Norge. De forskjellige genoartene av Borrelia-bakterien gir noe ulike sykdomsbilder hos mennesker, så dette arbeidet har stor relevans for folkehelsa.

BIO-torsdag

Hver siste torsdag i måneden vil profilerte forskere innen biologi ved UiO fortelle om sin forskning og om det nyeste innen sitt forskningsfelt. BIO-torsdagene er en fin anledning til å lære mer om forsknings innen biologi og møte kolleger. Det blir enkel servering.

Foredraget er åpent for alle, velkommen!