Forsker på restplager etter nevroborreliose

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert desember 17, 2020

Hvor mange opplever kognitive vansker i etterkant av nevroborreliose? Dette er ett av spørsmålene nevropsykolog og stipendiat Silje Andreassen håper å kunne få svar på i doktorgradsarbeidet sitt. Prosjektet er en del av det store norske forskningsprosjektet Borrsci.

Borelia-bakterien overføres til mennesker via flått. Hvis den sprer seg til nervesystemet, kan det gi en sykdom som heter nevroborreliose. De aller fleste blir helt bra etter behandling med antibiotika, men noen pasienter rapporterer om helseplager i etterkant. Blant annet kognitive plager som konsentrasjon- og hukommelsesvansker, selv om de ikke lenger har en aktiv borreliainfeksjon i kroppen.

– Vi vet ikke sikkert hvor mange dette gjelder, eller hvor omfattende plagene er. Resultater fra ulike studier har vist sprikende funn. Men å oppleve store endringer som at man blir uforholdsmessig sliten eller strever med å huske, oppleves skremmende og fortvilende, uavhengig av årsak til problemene, sier Andreassen.

Som en del av BorrSci prosjektet skal pasienter med Nevroborreliose undersøkes kort tid etter de har fått diagnosen, deretter 6 måneder og 12 måneder etter avsluttet antibiotikabehandling. Pasientgruppen blir sammenlignet med en frisk kontrollgruppe, det vil si personer som ikke har nevroborreliose og som er av samme kjønn og omtrent samme alder som pasientene.

Alle deltakere blir undersøkt med nevropsykologiske tester. Dette er tester som brukes når man ønsker å undersøke ulike kognitive funksjoner. Blant annet kan man undersøke en persons oppmerksomhet, evne til læring og hukommelse eller kunne planlegge, organisere og være fleksibel. Disse funksjonene undersøkes ved at pasienten gjør ulike tester som er standardisert og normert. Det vil si at alle tester som brukes har vært prøvd ut på større grupper mennesker, og man har regnet ut hva som er vanlig å prestere på de ulike testene basert på alder og kjønn.

– Ved å følge en gruppe pasienter og sammenligne dem med personer uten nevroborreliose håper vi å kunne si noe om hvor mange som opplever kognitive vansker i etterkant, og hvilket kognitive funksjoner denne gruppen eventuelt sliter mer med enn andre, sier Andreassen.