Bitt av flått! Hva gjør jeg?

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 17, 2021

Flåttbitt er svært vanlig i områder med mye flått, for eksempel kystnære strøk på Sørlandet. Det finnes ingen statistikk over hvor mange nordmenn som får flåttbitt hvert år, men i en studie fra 2019 fra Søgne (Agder), som er et typisk område med høy forekomst av flått, hadde 85% av innbyggerne hatt flåttbitt tidligere i livet, og 35% det siste året. Selv om noen aldri har hatt et flåttbitt i sitt liv, er det altså veldig mange nordmenn som får flåttbitt hvert år. Det er også vanlig å få flåttbitt uten at man legger merke til det . Omtrent halvparten av alle pasienter som får nevroborreliose, for eksempel, husker ikke flåttbittet.

 

Hvordan vet jeg hva slags flått jeg ble bitt av?

Selv om det finnes flere ulike flåttarter i Norge så er skogflåtten (Ixodes ricinus) den vanligste arten, og den som i praksis kan overføre sykdommer til mennesker. Man kan i teorien også bli bitt av andre flåttarter, for eksempel fuglefjellflått (Ixodes uriae), men for å bli bitt av fuglefjellflått må man oppholde seg tett på sjøfuglkolonier (noe de fleste ikke gjør). Skogflåtten har fire livsstadier; egg, larve, nymfe og voksen. Den trenger et blodmåltid for å kunne utvikle seg fra et stadium til et annet. Både larver, nymfer og voksen flått kan suge blod. Flåttlarver har alltid seks bein, og er veldig små (ca. 0.5 mm før de har sugd blod). De kan være vanskelige å se med det blotte øyet. Nymfer har alltid åtte bein og er ca. 1 mm før de har sugd blod. Voksen flått er litt større, ca. 2-4 mm før de har sugd blod. Man kan enkelt se forskjell på hunnflått og hannflått. Hannflåtten er helt svart, mens hunnflåtten har en rød bakpart. Store flått som man typisk finner på kjæledyr er alltid voksne hunnflåtter. Hunnflåtten trenger relativt mye blod for å kunne legge egg og svulmer derfor mye opp når de er fullsugde. Kan bli opptil 1,5 cm lange. Skogflåtten suger blod i ca. 2-9 dager, avhengig av hvilket stadium den er i (de største flåttene bruker lengst tid på å suge seg fulle).

Hvorfor kan man bli syk av flåttbitt?

Flåtten i seg selv er ikke farlig, men fordi flåtten lever av å suge blod fra ulike dyr, kan den være bærer av ulike bakterier, virus eller parasitter. Voksen flått inneholder i snitt mer smitte enn nymfer.  Dette er fordi når en voksen flått biter seg fast på deg, har den allerede sugd blod fra to andre dyr, mens en nymfe kun har sugd blod fra ett dyr tidligere. Det er mest vanlig å bli bitt/smittet av nymfer. Det er to grunner til dette. 1. det er mye mer nymfer i naturen (de fleste flått dør før de når voksenstadiet). 2. nymfer er mye mindre enn voksne flått. Mange merker derfor ikke at de blir bitt og det tar lengre tid før flåtten fjernes, noe som igjen øker risikoen for smitte. Flåttlarvene klekkes rett fra eggene og inneholder som regel ikke smitte: Men det finnes unntak: TBE-viruset kan for eksempel smitte fra voksen hunnflått til egg.

Har flåtten blitt farligere enn før?

Flåtten har ikke blitt farligere, men det er mer flått i naturen nå sammenlignet med tidligere. Viktige årsaker er klimaendringer (varmere/fuktigere), gjengroing av landskap (færre gårdsbruk/mindre beiting) og økt tilgang på viktige vertsdyr som hjortedyr. Skogflåtten har også etablert seg lenger nord i landet og opp i høyden sammenlignet med tidligere. De siste årene er det sett en økning av flåttbårne sykdommer i en rekke land i Europa, inkludert Norge. Trolig skyldes dette en reell økning, men noe kan ha med økt fokus på flåttbårne sykdommer og bedret diagnostikk å gjøre.

Hvordan fjerner jeg flåtten?

  • Prøv å fjern flåtten så fort som mulig.
  • Bruk gjerne en pinsett eller flåttfjerner. Hvis du ikke har det:  bruk fingrene/neglene.
  • Ta tak så nærme huden som mulig og dra rett ut. Man trenger ikke «skru» flåtten ut, den har ikke «skrudd» seg inn i huden.
  • Biteredskapet til flåtten er hul som et sugerør, og det er gjennom denne flåtten suger i seg blod. Biteredskapene har også mothaker som fester seg til vevet. I tillegg skiller flåtten ut et slags lim. Flått kan derfor sitte veldig godt fast i huden. Noen ganger må man dra hardt for å få den ut.
  • Det gjør ikke noe dersom biteredskapene til flåtten sitter igjen i huden (ses som en svart prikk) Dette gir ikke økt risiko for borreliose. Det er ikke i bittredskapene smitten sitter.
  • Vask gjerne bittstedet med såpe og legg på litt sårsalve (forebygger ikke borreliose, men kan hindre andre hudinfeksjoner via bittstedet).

Hva er risikoen for å bli syk etter et flåttbitt?

Mange store studier, blant annet STING-studien i Sverige, viser at risikoen for å få en borreliainfeksjon etter et flåttbitt er veldig lav – omtrent 2%. Men risikoen for å bli smittet er noe høyere, ca.5%. Omtrent halvparten av alle som blir smittet av borrelia vil altså ikke merke noe til det (immunsystemet ordner opp, og den det gjelder blir ikke syk selv). Forekomsten av borrelia i flått varierer veldig fra sted til sted. I Agder, og Brønnøysund, er forekomsten er borrelia i flått i snitt 25%. På Østlandet og Vestlandet er forekomsten lavere.  En flått som er smittet med borreliabakterier må sitte fast på verten en stund, som regel minst 24 timer, for at det skal føre til sykdom. Derfor er det viktig å fjerne flåtten så fort som mulig fordi det reduserer risikoen for å bli smittet. Dette prinsippet gjelder trolig også for flere andre flåttbårne bakterier/parasitter (for eksempel Anaplasma), men her er det fremdeles mye man ikke vet angående smittemekanisme. For TBE-viruset er situasjonen annerledes. TBE kan smitte med en gang flåtten har begynt å suge blod. Det vil si kort tid etter at flåtten har bitt seg fast. Selv om det finnes såkalte «hotspots» hvor flåtten inneholder mye TBE, er forekomsten av TBE-virus i flått i Norge veldig lav (under 1%). Risikoen for å bli smittet er derfor i utgangspunktet i de fleste områder veldig liten. Det finnes også vaksine mot TBE.

Hva er normalt etter et flåttbitt?

Bilde av et flåttbitt hvor selve flåtten fremdeles sitter fast i huden. Rundt bittet er det et rødlig område på 3 cm. Dette er en vanlig og normal reaksjon på selve flåttbitt, og betyr ikke at man har borreliose. Foto: Yvonne Kerlefsen

Mange flåttbitt kan gi en liten rød sone på et par cm rundt bittstedet, på samme måte som myggstikk eller andre insektstikk. Det er vanlig at det klør ved bittstedet. Rødhet og kløe ved bittstedet er ufarlig og betyr ikke at man er smittet. Slike reaksjoner på selve flåttbittet oppstår ofte samme dag som flåtten fjernes og vil som regel forsvinne av seg selv i løpet av en uke. Men noen ganger kan bittstedet være rødt/klø en god stund, i flere uker eller en sjelden gang i flere måneder.

Når bør jeg oppsøke lege etter et flåttbitt?

Det er ikke nødvendig å oppsøke lege på grunn av et flåttbitt i seg selv. Vi anbefaler heller ikke å behandle flåttbitt med antibiotika for «sikkerhets skyld», fordi risikoen for sykdom er lav. Dette gjelder også gravide. Men det er lurt å følge med på bittstedet i noen uker etter et flåttbitt. Kontakt lege dersom du får følgende symptomer etter et flåttbitt:

Symptomer på borreliose

  • Rødlig utslett som vokser utover bittstedet og som er større enn 5 cm i diameter. Dette kan være Erytema migrans som er det vanligste og ofte eneste symptomet på borreliose. Utslettet oppstår typisk 3-30 dager etter flåttbittet. Farge og form kan variere mye. Ikke alle får det «klassiske» utslettet med en tydelig rød ring.
  • Ansiktslammelse (facialis parese)
  • Betydelige nervesmerter i nakken eller ryggen, eller utstrålende nervesmerter i arm, bein eller som et «belte fra ryggen til magen.
  • Nedsatt kraft/lammelser i armer/bein.
  • Følelsesendringer i huden i samme område som nervesmertene.
  • Influensalignende symptomer som hodepine, lysskyhet, nakkestivhet, muskel- og leddsmerte og sykdomsfølelse
  • Betennelse og hevelse i kneleddet eller andre store ledd

Symptomer på TBE

Ofte to faser med symptomer

  • Første fase varer gjerne en liten uke og beskrives ofte som en “sommerinfluensa”, med symptomer som moderat feber, hodesmerter og muskelsmerter. En del pasienter vil bli helt friske etter første fase og vil sannsynligvis aldri få vite at de har hatt vært smittet med TBE viruset, med mindre de testes for antistoffer (huskestoffer) tilfeldig senere.
  • Ca. 30% av pasientene vil etter en kortere periode med symptombedring og mindre feber oppleve å få nye og kraftigere symptomer (andre fase). Typiske symptomer i fase 2 er høyere feber, verre hodesmerter, sløvhet, forvirring, kvalme, oppkast, nakkestivhet, muskelsmerter og lammelser. Dette er symptomer på hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse og/eller ryggmargbetennelse. Voksne, særlig eldre, får ofte et mer alvorlig sykdomsforløp enn barn.

Les mer om symptomer på flåttbårne sykdommer her

Er noen mer utsatt for å bli syke etter et flåttbitt?

Dette vet vi ikke, men mange er interessert i dette spørsmålet. I forskningsprosjektet BorrSci forskes det på om forhold ved immunsystemet og genetikk kan gjøre at noen er mer disponerte for alvorligere forløp av nevroborreliose enn andre. Immunsupprimerte, det vil si personer som får medisiner som demper immunsystemet – som ved leddgikt eller etter organtransplantasjoner, er mer utsatt for å bli syke hvis de blir smittet av en flåttbårne bakterier, virus eller parasitter. Det er overhyppighet av babesiainfeksjon hos immunsupprimerte, og immunsupprimerte kan få alvorlig forløp av neoerlichiose. Dette er sjeldne flåttbårne sykdommer som vanligvis gir ingen eller milde symptomer hos immunfriske. Det er også en høyere forekomst av nevroborreliose hos barn fra 0-9 år, sammenlignet med andre aldersgrupper, men dette er kanskje fordi barn leker mer ute i naturen og dermed får flere flåttbitt. Men på den andre siden er det høyere forekomst av TBE hos voksne sammenlignet med barn. Det er også flere menn som blir alvorlig syke av TBE. Her er det nok mange forskjellige faktorer som spiller inn.