Borrelia artritt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert October 17, 2017

Borrelia artritt er en leddbetennelse som skyldes infeksjon med borrelia-bakterien. De aller fleste som får borreliose (omtrent 90%) får kun symptomer fra hud. Det vil si utslettet Erytema migrans med eller uten milde allmennsymptomer. Men hvis man er uheldig kan borrelia-bakterien spre seg til andre vev og organer i kroppen. I Norge og Europa er det mest vanlig at bakterien sprer seg til nervesystemet (Nevroborreliose), men i noen tilfeller kan borrelia-bakterien spre seg til ledd og gi det vi kaller for Borrelia artritt. Borrelia artritt er mye mer vanlig i USA enn i Norge/Europa. Dette er trolig fordi de har en mye høyere forekomst av Borrelia burgdorferi sensu stricto, en type borrelia-bakterie som ofte gir symptomer fra ledd.

Hva er symptomene på Borrelia artritt?

Symptomene på Borrelia artritt oppstår typisk et par måneder etter flåttbitt. Omtrent 50 % av pasientene husker verken flåttbitt eller utslett (Erytema migrans). Det mest typiske symptomet er betennelse i ett ledd (monoartritt). En norsk studie har vist at de aller fleste som blir rammet får betennelse i kneleddet (ca. 80%), men man kan også få betennelse i andre store ledd som ankelleddet, hofteleddet, albuleddet eller skulderleddet. Borrelia artritt kan også gi betennelse og smerter i flere ledd, men dette er mye mindre vanlig. Leddet som blir rammet vil ofte bli svært hovent og varmt. Ved borrelia atritt er smertene ofte mindre sterke enn ved andre typer leddbetennelser. Det er ikke uvanlig at hevelsen og smertene i leddet kommer og går i perioder. Dette kan ofte vare i flere uker. Hos noen pasienter kan hevelsene og smertene være mer eller mindre konstante. Mange pasienter opplever også stølhet og nedsatt toleranse for belastning i muskulaturen rundt leddet. Feber og nedsatt allmenntilstand er ikke så vanlig.

Hvordan stilles diagnosen?

Ved mistanke om Borrelia artritt er det vanlig å bli henvist til revmatolog.  I første omgang blir det vanligvis testet for borrelia-spesifikke antistoffer i blod. Så å si alle pasienter med Borrelia artritt vil teste positivt på antistoffprøvene, men ikke alle har høye antistoffverdier. For å kunne bekrefte diagnosen ytterligere tar man i tillegg ofte en prøve fra leddvæsken, som testes for borrelia ved hjelp av en metode som heter PCR (arvestoffpåvisning). CRP og senkning (SR) pleier å være lett til moderat forhøyet, særlig tidlig i sykdomsforløpet. Det kan noen ganger være utfordrende å stille diagnosen, da mange pasienter med leddplager også har borrelia-spesifikke antistoffer i blodet. Ikke fordi de nødvendigvis har borreliose, men fordi de har vært eksponert for bakterien ved tidligere flåttbitt. Borrelia artritt kan noen ganger utvikle seg til å bli en mer kronisk leddbetennelse. I slike tilfeller er har man ikke lenger en Borrelia artritt, men det har utviklet seg en sekundær inflammatorisk leddbetennelse. Men ettersom noen pasienter fortsatt tester positivt på PCR, kan det være vanskelig å skille mellom en aktiv infeksjon (hvor borrelia-bakterien fortsatt er til stede) og en sekundær inflammasjon i det berørte leddet. Symptomene på Borrelia artritt kan også være lik symptomene på reaktiv artritt og andre infeksiøse artritter. Ettersom Borrelia artritt er relativt sjeldent, er det heller ikke alltid at helsepersonell er oppmerksomme på sykdommen. Tilstanden er derfor trolig noe underdiagnostisert.

Hvordan behandles Borrelia artritt?  

Borrelia artritt skal behandles med antibiotika. Standard behandling hos voksne er Doksycyklin (100 mg x 2 hver dag) i 3-4 uker. I noen tilfeller kan tilstanden være vanskelig å behandle. Da gis det som regel en ny kur med Doksycyclin, eller en annen type antibiotika.

Prognose

Prognosen er god og de aller fleste blir helt friske igjen etter behandling. Men noen pasienter kan utvikle en kronisk leddbetennelse etter en Borrelia atritt, selv om de har blitt behandlet med antibiotika. I slike tilfeller er Borrelia-bakterien drept, men det har utviklet seg en sekundær inflammatorisk leddbetennelse. Det settes da en kortisonsprøyte i det aktuelle leddet. Dersom dette ikke gir tilstrekkelig effekt starter man opp med immundempende medikamenter. Slike sekundære leddbetennelser kan vare i mange måneder. Dersom leddbetennelsen får stå ubehandlet i lang tid er det en risiko for at man kan få skader på skjelettet, men dette forekommer svært sjeldent.