Borrelia lymfocytom

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert September 5, 2018

Borrelia lymfocytom er et relativt sjeldent symptom på borreliose. Omtrent 2% av pasienter med borreliose får dette. Tilstanden er mest vanlig hos barn. Borrelia lymfocytom er en liten rød/blålig hevelse som oftest ses på øreflip (eller som et rødlig drag på toppen av ørebrusken). Hevelsen kan være øm, og størrelsen er typisk mellom 0.5 til 3 cm. Man kan også få Borrelia lymfocytom på brystvorte eller på kjønnsorganer/skrotum. Erfaringsmessig finner man ofte lymfocytom på bittstedet eller i nærheten av et område hvor det har vært et flåttbitt. Borrelia lymfocytom kan oppstå dager til mange måneder etter et flåttbitt. Tilleggssymptomer som Erytema migrans, lokalt hovne lymfeknuter, hodepine og slapphet har blitt rapportert, men mange får ingen andre symptomer enn selve hevelsen.

Diagnostikk

Diagnostikken av Borrelia lymfocytom er hovedsakelig basert på sykehistorie og klinikk/hudfunn. Det er ikke nødvendig å ta blodprøver. Dersom det er stor usikkerhet kan fastlegen ta en vevsprøve av hevelsen og sende den til avdeling for Medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet Sykehus HF. Prøven kan testes ved hjelp av en metode som heter PCR (arvestoffpåsvisning). Vevsprøven bør tas fra et område hvor det er mest tydelige tegn på inflammasjon. Prøven legges på saltvann og kan sendes til avdeling for Medinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus (Kristiansand). Fastlegen bør i tillegg legge ved et brev med følgende opplysninger: opplysninger om flåtteksponering, tid fra eventuelt bitt til symptom, varighet på symptomer, eventuell behandling og beskrivelse av funn ved klinisk undersøkelse.

Behandling

  • Voksne: Doksycyklin 100 mg x 2 (14 dager)
  • Barn under 8 år/25 kg: Amoksicillin 15 mg/kg x 3 (14 dager)*
  • Barn over 8år/25 kg: Doksycyklin 4 mg/kg x 1 (14 dager)

Prognose

Borrelia lymfocytom regnes som en mild form for borreliose. Prognosen ved behandling er svært god.

Slik kan Borrelia lymfocytom se ut

 


* Doksycyklin kan gi irreversible forandringer i emalje og tannsubstans, og reversible forandringer av benvev hos barn under 8 år.