Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Flåttbitt er svært vanlig i områder med mye flått. Det finnes ingen statistikk over hvor mange nordmenn som blir bitt av flått hvert år, men i en studie fra 2019 fra Søgne (Agder), som er et typisk område med høy forekomst av flått, rapporterte 85% av innbyggerne om flåttbitt tidligere i livet, og 35% om flåttbitt det siste året. Selv om noen aldri har hatt et flåttbitt i sitt liv, er det altså veldig mange nordmenn som får flåttbitt hvert år.  Hva gjør du hvis du blir bitt? Og når bør du egentlig oppsøke lege? 

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Ny episode av Flåttpodden. Er det mulig å forebygge flåttbitt? Og hvordan virker egentlig flåttmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET), Icaridin eller Permetrin? Farmasøyt Danijela Petrovski er med som gjest og gir oss gode råd.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
De siste årene er det sett en økning av flåttbårne sykdommer i en rekke land i Europa, inkludert Norge. I 2020 ble det meldt inn rekordmange tilfeller (512) av disseminert borreliose (nevroborreliose, leddborreliose etc.)  ifølge tall fra MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer*). Fylkene med flest tilfeller var Vestland (124), Agder (71) og Vestfold og Telemark (67). Til sammenligning ble det meldt inn 488 tilfeller i 2019 og 421 tilfeller i 2018. I 2020 var det også rekordmange tilfeller av TBE (ca.40 tilfeller). (* Tallene for 2020 blir ikke kvalitetssikret før juni 2021. Endringer i meldte tilfeller kan derfor forekomme).

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Hva bør gjøres ved mistanke om flåttbåren sykdom? Fagspesialister og brukere har utarbeidet nordisk konsensus for bedre utredning, behandling og oppfølging av personer med langvarige plager ved mistenkte flåttbårne sykdommer. Det innebærer blant annet forslag om opprettelse av en multidisiplinær spesialpoliklinikk. I denne kronikken kan du lese mer om dette samarbeidsprosjektet.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Podkast: Hvordan behandle flåttbåren sykdom? Nå nærmer vi oss varmere dager, og mange av oss tilbringer mye tid ute i skog og mark. Der blir noen ufrivillig måltid for flåtten, av og til helt uten at vi merker det selv en gang. Flått bærer med seg forskjellige virus og bakterier som kan gjøre oss syke. Hva slags sykdommer kan det føre til, og hvordan kan de behandles? Og hva med dem som ender opp med langvarige plager? Hør på denne episoden av Stetoskopet (podcasten til Tidsskriftet for den norske legeforeningen) hvor blant annet Harald Reiso fra Flåttsenteret er med som gjest.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Ny episode av Flåttpodden. I denne episoden har vi med farmasøyt Danijela Petrovski. Vi får gode tips og råd rundt TBE vaksinering.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Noen miljø forsker på å finne tidlig-markører for borreliose i blodprøver, ved hjelp av modifiserte DNA/RNA teknikker. For eksempel ble denne artikkelen nylig publisert: Targeting Multicopy Prophage Genes for the Increased Detection of Borrelia burgdorferi Sensu Lato (s.l.), the Causative Agents of Lyme Disease, in Blood. I artikkelen kan man lese følgende “… developed an internally controlled quantitative PCR (Ter-qPCR) that targets the multicopy terminase large subunit (terL) gene encoded by prophages that are only found in LD-causing bacteria. The terL protein helps phages pack their DNA.” Og: “After rigorous clinical validation, this new test could deliver a step-change in the detection of Lyme Disease. Prophage encoded markers are prevalent in many other pathogenic bacteria rendering this approach highly applicable to bacterial identification in general.” Imidlertid, det mangler fremdeles klinisk, kontrollerte utprøvninger av slike teknikker. Noen markedsfører ikke-validerte tester som ligner dette prinsippet, så som: Phelix Phage test ved Belgiske R.E.D. Laboratories (https://redlabs.be/  ), eller urin PCR-test  ved DNA Connexxions (Test for Lyme Disease - DNA Connexions )

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Mange tror at flåttbitt er noe man kun får i sommerferien. Men visste du at skogflåtten (Ixodes ricinus) ofte er mest aktiv tidlig på våren i april og mai, og på sensommeren/tidlig høst? Skogflåtten (Ixodes ricinus) er avhengig av høy luftfuktighet, og hvis det blir for varmt og tørt ute risikerer den å tørke ut. Man ser derfor ofte en nedgang i flåttaktivteten på veldig varme sommerdager.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Ikke bare flott å være flått. Skogflåtten er sårbar for tørke, og den må ofte veksle mellom å klatre opp i vegetasjonen hvor sjansen for å gripe tak i et dyr er størst (men luften tørrere), og å oppholde seg på bakken hvor luftfuktigheten er høyere (men sjansen for å finne dyr er lavere). Vandring opp og ned i vegetasjonen krever mye energi, og flåtten har en begrenset fettreserve. Flåttens liv er derfor en kamp mellom to onder: den kan sitte tålmodig på toppen av et gresstrå (men risikere å dø av tørke), eller tømme fettreserven sin pga for mye bevegelse opp og ned i vegetasjonen. Begge deler vil før eller siden føre til at skogflåtten dør hvis den ikke finner et dyr å suge blod fra.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 1, 2021
Årets første flåttpodd er en påskespesial. Vi snakker løst og fast om flått og flåttbårnesykdommer. Hva skal du tenke på når du skal på tur!