Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert november 17, 2023
Borrelia kan en sjelden gang gi infeksjon på hjertet (borrelia karditt). Det kan gi hjerterytmeforstyrrelser (AV-blokk), eller betennelse i hjertemuskulatur, eller hjerteposen. Borrelia karditt er vanligst hos unge menn, men kan være vanskelig å diagnostisere og er trolig underdiagnostisert. Flåttsenteret er derfor med på et prosjekt hvor man skal se forekomsten av AV-blokk opp mot forekomsten av borreliose i befolkningen ved hjelp av helseregisterdata. Vi håper dette kan gi ny innsikt om forekomst av borrelia karditt i den norske befolkningen.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert november 10, 2023
Hvor fort blir man frisk igjen etter en TBE infeksjon? I en ny studie fra Tyskland ble 523 pasienter intervjuet i akuttfasen samt 18 måneder etter diagnosen. Etter 18 måneder rapporterte 95% av barna (under 18 år) at de følte seg helt friske. Tilsvarende tall for voksne var lavere, 64%. Men studien viste også at voksne mellom 18-39 år ble fortere friske sammenlignet med de over 40. Disse tallene underbygger tidligere studier som viser at barn «blir fortere friske igjen» sammenlignet med godt voksne. Hos de som fremdeles hadde langtidsplager etter 18 måneder var utmattelse, svakhet, konsentrasjonsproblemer og balanseproblemer vanligst. Ca.90% av pasientene i studien hadde vært innlagt på sykehus og 40% hadde vært på rehabilitering. Av de som var i jobb hadde 88,4% blitt sykemeldt.    

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert november 3, 2023
I oktober ble det slått kulderekorder flere steder i Norge. Men hva skjer egentlig med skogflåtten når temperaturen synker ned mot frysepunktet?  Den dør ikke men blir inaktiv og ligger helt i ro nede i strølaget på bakken. For eksempel under blader og hageavfall. Snø er faktisk gunstig for flåtten ettersom dette gir isolasjon og øker sannsynligheten for overlevelse gjennom vinteren. Skogflåtten har også "antifryseproteiner" som beskytter den mot kulda. Forsøk har vist at flått kan overleve temperaturer helt ned til minus 20 °C i kortere perioder. Så den tåler litt kulde, men hvis blir det veldig kaldt over lang tid (uten snø), vil den stryke med.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert oktober 20, 2023
Nevroborreliose, i likhet med andre infeksjoner i nervesystemet, forstyrrer blod-hjerne barrieren. Lekkasje fra hjernens små blodkar kan regnes ut med spesialisert MRI teknikk. Som en del av BorrSci studien ble det tatt MRI bilder av personer som hadde nevroborreliose og av friske kontroller. Litt uventet ble det funnet mindre lekkasje i dype grå substans kjerner i hjernen til pasienter med nevroborreliose enn hos kontrollene. Dette kan muligens være et uttrykk for en beskyttende effekt og gir spennende ny innsikt i hva som skjer i nervesystemet når en person har nevroborreliose. Her er lenke til studien. 

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 29, 2023
Det finnes over 900 ulike flåttarter i verden! I Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus) den vanligste arten. I tillegg til dette har vi også museflått (Ixodes trianguliceps), pinnsvinflått (Ixodes hexagonus), flaggermusflått (Carios vespertilionis), Fuglefjellflått (Ixodes uriae), Sandsvaleflått (Ixodes lividius), Trehuleflått (Ixodes Aboricola), Klippeflått (Ixodes Caledonicus) og Ixodes frontalis. Av og til ser man også "fremmede" flåttarter som kommer til Norge med trekkdyr, trekkfugler eller hunder som har vært på ferie i utlandet. For eksempel hundeflått (Rhicicephalus sanguineus), jaktflått (Hyalomma marginatum) og ulike Dermacentor arter. Disse er ikke tilpasset klimaet i Norge og kan per dags dato ikke formere seg i naturen her.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 29, 2023
Flåttsenteret ønsker å forbedre nettsiden vår slik at flest mulig skal få svar på det de lurer på. I løpet av de neste ukene skal vi derfor teste ut betaversjon av "FlåttBot", en tekstrobot som bruker kunstig intelligens til å finne informasjon og svare på spørsmål om flått og flåttbårne sykdommer. FlåttBot bruker foreløpig kun flåttsenteret.no som kilde til informasjon. Vi trenger din hjelp med å teste den ut! Hvis du har tid så setter vi pris på om du kan stille FlåttBot noen spørsmål om det du lurer på (om flått eller flåttbårne sykdommer). Hvis du får manglende svar, "rare" svar eller har andre innspill vil vi gjerne høre fra deg (flatt@sshf.no). Her er lenken til FlåttBot.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 22, 2023
Hva er anbefalt behandling for nevroborreliose? Holder det med en 2-ukers kur, eller burde man få mer? Og bør man egentlig gi kortikosteroider til nevroborreliose pasienter med ansiktslammelse? Retningslinjer for behandling av nevroborreliose baserer seg på tilgjengelig forskning, og det ble nylig publisert en systematisk oversiktsartikkel hvor man har gjennomgått den nyeste forskningen på behandling av akutt nevroborreliose. Her er de viktigste funnene! Forskning per dags dato viser at Doksycyklin er like effektivt som betalaktamater (f.eks intravenøs ceftriaxone) med tanke på forekomst av nevrologiske restplager etter behandlet infeksjon. Forlenget antibiotikabehandling (ut over 2 uker) gir ikke noen fordeler for pasientene med tanke på forekomst av restplager. Det er heller ikke anbefalt å behandle ansiktslammelser med kortikosteroider. Efficacy and safety of pharmacological treatments for Lyme neuroborreliosis: An updated systematic review

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 22, 2023
Flåttsenteret ønsker alle en god og flått-fri helg! Skulle du være så uheldig å få et flåttbitt kan vi minne om den nye tjenesten vår flattsjekk.no. Hvis du får et utslett etter flåttbitt og er usikker på om det kan være borreliose kan du sende inn bilder og få råd om videre tiltak. Bildene blir vurdert av legene på Flåttsenteret. Tjenesten er gratis, men man må ha norsk personnummer for å kunne logge inn. Datamaterialet som innhentes vil gi grunnlag for en database som kan bidra i videre forskning.  

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 19, 2023
Selv om enkelte flåttbårne sykdommer som babesiose og anaplasmose har vært godt kjent blant bønder og veterinærer i flere hundre år, var det faktisk først i 1983 at man forstod at sykdommen borreliose smitter via flått. Siden den gang har skogflåtten blitt identifisert som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa, og interessen for, og forskning på flått og flåttbårne sykdommer har økt veldig. Det har blitt publisert mange forskningsartikler om bakteriene, virusene og parasittene som skogflåtten kan bære med seg, men overraskende få forskningsartikler om selve flåtten. For de som er ekstra interessert i å lære mer om skogflåttens biologi og atferd kan vi anbefale denne oversiktsartikkelen fra 2023: The biology of Ixodes ricinus with emphasis on its ecology