Forskningsnytt

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Slik fjerner du flått. Bruk en pinsett eller flåttfjerner. Man kan også bruke neglene. Det viktigste er å få den fort bort! Ta tak i flåtten så nærme huden som mulig og dra den rett ut. Biteredskapene som flåtten bruker til å stikke gjennom huden vår er ikke gjenget som en skrue. Man trenger derfor ikke å «skru» flåtten ut. Det gjør ikke noe dersom litt av biteredskapene til flåtten sitter igjen i huden (ses som en svart prikk). Restene forsvinner vanligvis av seg selv innen en uke, og gir ikke økt risiko for borreliose. Det er ikke i biteredskapene at smittestoff fra flått sitter.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
I denne episoden av radioprogrammet EKKO på NRK kan du høre Randi Eikeland snakke om langtidsplager etter flåttbitt og hva som kan gjøres for denne pasientgruppen. I samme episode kan du også høre nevrolog og forsker Erik Thortveit snakke om en spennende studie fra Søgne (tettsted i Agder med høy forekomst av flått) hvor man har forsket på ca 3500 personer mellom 18 og 69 år. Hvor mange har vært smittet av ulike flåttbårne infeksjoner? Og har folk som bor i områder med mye flått mer helseplager enn andre?

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
I denne episoden av Flåttpodden snakker vi om kjøttallergi etter flåttbitt. Både kjøttallergi i seg selv, og flåttens rolle i utviklingen av den, er en relativt ny oppdagelse. Allergien ble oppdaget ved en tilfeldighet i USA rundt 2000-tallet, og i 2013 klarte svenske forskere å koble flåttbitt og kjøttallergi tettere sammen.    

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Flåttbitt er svært vanlig i områder med mye flått. Det finnes ingen statistikk over hvor mange nordmenn som blir bitt av flått hvert år, men i en studie fra 2019 fra Søgne (Agder), som er et typisk område med høy forekomst av flått, rapporterte 85% av innbyggerne om flåttbitt tidligere i livet, og 35% om flåttbitt det siste året. Selv om noen aldri har hatt et flåttbitt i sitt liv, er det altså veldig mange nordmenn som får flåttbitt hvert år.  Hva gjør du hvis du blir bitt? Og når bør du egentlig oppsøke lege? 

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Ny episode av Flåttpodden. Er det mulig å forebygge flåttbitt? Og hvordan virker egentlig flåttmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET), Icaridin eller Permetrin? Farmasøyt Danijela Petrovski er med som gjest og gir oss gode råd.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
De siste årene er det sett en økning av flåttbårne sykdommer i en rekke land i Europa, inkludert Norge. I 2020 ble det meldt inn rekordmange tilfeller (512) av disseminert borreliose (nevroborreliose, leddborreliose etc.)  ifølge tall fra MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer*). Fylkene med flest tilfeller var Vestland (124), Agder (71) og Vestfold og Telemark (67). Til sammenligning ble det meldt inn 488 tilfeller i 2019 og 421 tilfeller i 2018. I 2020 var det også rekordmange tilfeller av TBE (ca.40 tilfeller). (* Tallene for 2020 blir ikke kvalitetssikret før juni 2021. Endringer i meldte tilfeller kan derfor forekomme).

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Hva bør gjøres ved mistanke om flåttbåren sykdom? Fagspesialister og brukere har utarbeidet nordisk konsensus for bedre utredning, behandling og oppfølging av personer med langvarige plager ved mistenkte flåttbårne sykdommer. Det innebærer blant annet forslag om opprettelse av en multidisiplinær spesialpoliklinikk. I denne kronikken kan du lese mer om dette samarbeidsprosjektet.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Podkast: Hvordan behandle flåttbåren sykdom? Nå nærmer vi oss varmere dager, og mange av oss tilbringer mye tid ute i skog og mark. Der blir noen ufrivillig måltid for flåtten, av og til helt uten at vi merker det selv en gang. Flått bærer med seg forskjellige virus og bakterier som kan gjøre oss syke. Hva slags sykdommer kan det føre til, og hvordan kan de behandles? Og hva med dem som ender opp med langvarige plager? Hør på denne episoden av Stetoskopet (podcasten til Tidsskriftet for den norske legeforeningen) hvor blant annet Harald Reiso fra Flåttsenteret er med som gjest.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Ny episode av Flåttpodden. I denne episoden har vi med farmasøyt Danijela Petrovski. Vi får gode tips og råd rundt TBE vaksinering.

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 30, 2021
Noen miljø forsker på å finne tidlig-markører for borreliose i blodprøver, ved hjelp av modifiserte DNA/RNA teknikker. For eksempel ble denne artikkelen nylig publisert: Targeting Multicopy Prophage Genes for the Increased Detection of Borrelia burgdorferi Sensu Lato (s.l.), the Causative Agents of Lyme Disease, in Blood. I artikkelen kan man lese følgende “… developed an internally controlled quantitative PCR (Ter-qPCR) that targets the multicopy terminase large subunit (terL) gene encoded by prophages that are only found in LD-causing bacteria. The terL protein helps phages pack their DNA.” Og: “After rigorous clinical validation, this new test could deliver a step-change in the detection of Lyme Disease. Prophage encoded markers are prevalent in many other pathogenic bacteria rendering this approach highly applicable to bacterial identification in general.” Imidlertid, det mangler fremdeles klinisk, kontrollerte utprøvninger av slike teknikker. Noen markedsfører ikke-validerte tester som ligner dette prinsippet, så som: Phelix Phage test ved Belgiske R.E.D. Laboratories (https://redlabs.be/  ), eller urin PCR-test  ved DNA Connexxions (Test for Lyme Disease - DNA Connexions )