Ansiktslammelse ved nevroborreliose

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert December 4, 2018

Ansiktslammelse er et relativt vanlig symptom på nevroborreliose, spesielt hos barn. Dersom man relativt nylig har blitt bitt av flått, eller har oppholdt seg i områder med mye flått og man får plutselig innsettende ansiktslammelse, kan borreliose være en mulig årsak.

 

Facialisparese er en fellesbetegnelse på en tilstand hvor ansiktsnerven er helt eller delvis lammet. En facialisparese kan enten være sentral eller perifer. Ved en sentral facialisparese sitter skaden i hjernen eller hjernestammen og skyldes ofte hjerneslag. Ved en perifer facialisparese sitter skaden lengre ut i nervens forløp. Personen vil få problemer både med å smile, rynke pannen og å lukke øyet. En viktig forskjell mellom en sentral og perifer facialisparese er at man som regel ikke kan lukke øyet hvis man har en perifer facialisparese. Ansiktslammelse oppstår ofte uten en kjent utløsende årsak, da kaller man det for Bells parese. Men noen ganger er årsaken en infeksjonssykdom som herpes eller nevroborreliose. I en tysk studie som nylig ble publisert fant man at 25% av perifere facialispareser skyldtes infeksjoner. I følge studien er det vanskelig å skille mellom ansiktslammelser utløst av infeksjoner (som borreliose) og ansiktslammelser uten kjent årsak (Bells parese) basert på symptomer alene, ettersom symptomene stort sett er like. I en norsk studie fra 2009 fant man at omtrent 70% av barn med nevroborreliose hadde ansiktslammelse.

Symptomer

  • Hengende munnvik
  • Vanskeligheter med å åpne/lukke det ene øyet
  • Vanskeligheter med å rynke pannen
  • Vanskeligheter med å holde spytt inne i munnen, så man har lett for å sikle
  • Vanskeligheter med å smile som normalt
  • Slørete tale grunnet lammelse
  • Feber og allmenn utilpasshet kan også opptre
  • Facialisparese oppstår nesten alltid bare på den ene ansiktshalvdelen.
  • Tilstanden kan i sjeldne tilfeller være dobbeltsidig, og gir da betydelige talevansker samt problemer med å spise og drikke.

Undersøkelse

Undersøkelse av hud, slimhinner, ører, munn og svelg, og en undersøkelse av reflekser og kraft er ofte nødvendig. I områder hvor det er mye flått bør man alltid gjøre en spinalpunksjon for å avklare om det dreier seg om nevroborreliose. Dette gjøres som regel ved nevrologiske og infeksjonsmedisinske avdelinger på sykehuset. Dersom det er mindre enn 48 timer siden lammelsen oppstod anbefales det å starte opp med prednisolon for å mildne forløpet og gi større sjanse for fullstendig restitusjon av lammelsen. Dette er ikke til hinder for spinalpunksjon. Ved nevroborreliose finner man nesten alltid borrelia-spesifikke antistoffer i både blod og i spinalvæske. Det er også vanlig å finne forhøyet celletall i spinalvæska (økt antall hvite blodceller).

Behandling

Dersom man kommer til lege før det har  gått 48 timer kan man starte med prednisolonbehandling. Nevroborreliose behandles vanligvis med Doxycyklin i 14 dager.

Prognose

Det er stor sannsynlighet for å bli helt frisk av en ansiktslammelse, men lammelsen kan vare i flere måneder. Ansiktslammelse som følge av nevroborreliose går i de fleste tilfeller over dersom pasienten får antibiotikabehandling. Det vil si at ansiktet blir normalt igjen og at alle ansiktsmusklene fungerer. Men om lag tre av ti pasienter plages med noe muskelsvakhet og restplager. Å smile med hele ansiktet, for eksempel, kan bli vanskelig. Det finnes også ansiktsøvelser som man kan gjøre for å forbedre motorikken. Se legehåndboka for mer informasjon om perifer facialisparese.