Om Borrelia-bakterien

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert October 26, 2018

Borreliose, også kjent som Lyme borreliose, er den vanligste vektorbårne sykdommen i Norge. Infeksjonen forårsakes av spiroket-bakterier i Borrelia burgdorferi sensu lato-gruppen, som kan overføres via flåttbitt.

 

Spiroketer

Spiroketer er trådformede og spiralsnodde bakterier som tilhører ordenen Spirochaetales. De tar ikke opp Gramfarge. De ses ikke ved vanlig lysmikroskopi, men kan synliggjøres ved bruk av mørkefelt, eller fasekontrast mikroskopi. Spiroketer er helt eller delvis anaerobe (kan leve uten oksygen) og har lang delingstid. Ved hjelp av flagelleliknende proteintråder i bakterienes cellevegg er spiroketer meget bevegelige.De fleste bakterier i Spirochaetales-ordenen er ufarlige for mennesker. Spiroketer finnes frittlevende i miljøet, i munnhulen, eller mage/tarm-systemet hos dyr. Bare noen typer gir sykdom hos mennesker. Disse er fordelt på de tre slekter:

  • Borrelia – borrelia gruppen inkluderer mange arter og kan deles inn i to hovedgrupper: borreliaarter som kan gi Lyme borreliose og borreliaarter som kan gi tilbakefallsfeber.
  • Treponema, med T. pallidum – som forårsaker syfilis. Andre sykdommer som bejel, frambøsi (yaws) og pinta (carate) skyldes andre treponemaarter.
  • Leptospira – som gir leptospiroser. Viktigst er en alvorlig lever og nyrebetennelse (Weils sykdom).

Borrelia og T. pallidum er invasive bakterier, det vil si de kan trenge inn i vev som hud og hjernevev. Ved borreliose og syfilis er symptomene et resultat av hvilket vev i kroppen bakterien etablerer seg i. Bakteriene kan unngå vertens immunforsvar over tid og slik gi langvarig sykdom. Borreliaartene som gir tilbakefallsfeber smitter via kroppslus (B. recurrentis) eller såkalte “myke” flått (B. duttoni, B. hermsii etc). Tilbakefallsfeber forekommer kun som importerte tilfeller i Norge. Borreliaartene som gir Lyme borreliose smitter via “harde” flått. Den viktigste vektoren i Europa er  Skogflåtten (Ixodes ricinus).  I 2007 ble det oppdaget en ny bakterie i flått i Agder, B.Myamotoi (1). Denne smitter via “harde” flått i Ixodes familien, men bakterien er i slekt med borreliaartene som gir tilbakefallsfeber. Borrelia som gir tilbakefallsfeber kan påvises ved hjelp av mikroskopi i feberfasen, mens mikroskopi er lite egnet til diagnostikk av Lyme borreliose  da sjansen for falskt negativ resultat er stor. Bakterien som gir Lyme borreliose beveger seg raskt ut i vevet etter smitte.

Borrelia burgdorferi sensu lato

Borrelia burgdorferi sensu lato (s.l) er samlebetegnelsen på flere typer borreliaarter som smitter via “harde” flått.  Det er påvist mer enn 20 arter på verdensbasis,  hvorav noen av disse kan gi sykdom hos mennesker. Sammenhengen mellom flåttbitt, Borrelia-bakterien og sykdom ble klarlagt etter at et epidemisk utbrudd av leddbetennelser i byen Old Lyme i USA på 1970-tallet, ble satt i sammenheng med oppdagelsen av Borrelia-bakterien i flått i 1982. Bakterien fikk navnet Borrelia burgdorferi til ære for forskeren Willy Burgdorfer som oppdaget den.

De tre vanligste sykdomsgivende borreliaartene i Norge, og Europa generelt, er Borrelia afzelii, Borrelia garinii, og Borrelia burgdorferi sensu stricto (s.s).  I tillegg til disse har man også oppdaget andre arter hos mennesker: B. bavariensis (2), B. bissettiae (, ), B. lusitaniae (, ), B. spielmanii (), and B. valaisiana (); men hva slags klinisk betydning disse har er fremdeles uklart (9). De ulike artene er assosiert med ulike sykdomsbilder ved infeksjon; B. afzelii (hudutslett), B. garinii (nevrologisk infeksjon), og B. burgdorferi sensu stricto (leddbetennelse). I Europa finnes alle de humanpatogene variantene og derfor også alle de vanligste sykdomsbildene. I USA derimot sees som regel bare hudutslett og leddbetennelser ettersom Borrelia burgdorferi sensu stricto (s.s.) nesten er enerådende der.  Vektor for borrelia-bakterien i Norge er Skogflått (Ixodes ricinus). Borrelia kan også overføres via Fuglefjellflått (Ixodes uriae), men for å bli bitt av Fuglefjellflått må man oppholde seg tett på sjøfuglkolonier. Det er ingen holdepunkter for at bakterien kan smitte via seksuell kontakt, amming eller fra mor til barn under svangerskap.

Kjente symptomer på borreliose er hudforandringer, leddbetennelse, muskelplager, nevrologisk sykdom (nevroborreliose), og mer sjeldent hjertelidelse (særlig rytmeforstyrrelser) og betennelser i andre organer som øyet. Det vanligste symptomet er hudutslettet erytema migrans (EM) som dannes rundt stedet flåtten har bitt. Hudutslett etter flåttbitt ble første gang beskrevet i 1910. Nevrologisk sykdom etter flåttbitt ble beskrevet i 1922, første gang i Norge i 1955.