Kjøttallergi etter flåttbitt  

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert september 3, 2021

Kjøttallergi (også kalt Alfa-gal allergi eller pattedyrkjøttallergi) er en sjelden, men alvorlig type matallergi. Kjøttallergi oppstår ikke som følge av at vi spiser kjøtt, men som følge av flåttbitt, som senere kan gi allergisk reaksjon ved inntak av kjøtt fra pattedyr. Mer konkret så kan en slik type allergi oppstå dersom det oppstår en immunreaksjon mot karbohydratet galaktose-alfa-1,3-galaktose (alfa-gal) som finnes i flåttens spytt og som overføres til mennesker via flåttbitt. Hvis man etter dette spiser kjøtt fra pattedyr eller blitt utsatt for andre produkter som inneholder alfa-gal, kan man få en allergisk reaksjon. Både allergien i seg selv, og flåttens rolle i utviklingen av den, er en relativt ny oppdagelse. Sammenhengen mellom flåttbitt og allergi mot pattedyrkjøtt og mat/medisiner med pattedyrkomponenter ble først kjent i 2009. Selv om de første internasjonale rapportene omfattet flåttarter som ikke finnes i norsk natur, er det nå kjent at også skogflåtten (Ixodes ricinus) kan forårsake kjøttallergi. Både flått og flåttbitt er veldig vanlig, og de aller fleste vil aldri utvikle kjøttallergi etter et flåttbitt. Hvorfor enkelte utvikler kjøttallergi etter flåttbitt er fremdeles uvisst.

Symptomer

Symptomene oppstår som regel 2-7 timer etter inntak av rødt kjøtt (f.eks storfekjøtt, svinekjøtt, lammekjøtt), og er ofte alvorlige. Fordi mange spiser kjøtt på ettermiddag og kveld er det ikke uvanlig at symptomene oppstår om natten. Reaksjonen kan også komme raskere, særlig ved inntak av innmat, som har høyere konsentrasjon av alfa-gal. Typiske symptomer er kløe, elveblest, angioødem og/eller magesmerter. Omtrent 60% utvikler anafylaksi. Mengden kjøtt/innmat som skal til for å for å utløse reaksjon, kan variere fra gang til gang hos den enkelte. Kofaktorer, som fysisk anstrengelse, alkohol eller betennelsesdempende medisiner (f.eks ibux), kan senke terskelen. Personer som utvikler pattedyrkjøttallergi kan fremdeles spise kjøtt fra fugl (for eksempel kylling, kalkun, and og rype), fisk og skalldyr.

Utredning/diagnostikk

Noen pasienter mistenker selv reaksjon på kjøtt eller visse kjøttprodukter, men lang tid fra inntak til reaksjon og varierende reaktivitet hos den enkelte gjør at kjøttallergi kan være vanskelig å oppdage. Typisk symptombilde kombinert med sykehistorie på flåttbitt, ofte kort tid før symptomdebut, kan være viktige ledetråder. Måling av serumspesifikke alfa-gal-IgE-antistoffer er vesentlig for å stille diagnosen. Provokasjon med kjøtt eller innmat kan være nødvendig for å bekrefte diagnosen, men brukes lite i klinisk praksis på grunn av den lange latenstiden, mulig behov for kofaktor og høy risiko for alvorlig reaksjon. Ved Regionalt senter for astma, allergi og annen overfølsomhet (Haukeland Universitetssjukehus) har de god kompetanse på kjøttallergi. Allerede i 2009 ble den den første pasienten med kjøttallergi henvist dit. Senteret har senteret utredet en rekke pasienter, flere med alvorlige anafylaksier av ukjent årsak, som viste seg å ha alfa-gal-allergi utløst av flåttbitt.

Behandling

Det finnes ingen kurativ behandling mot kjøttallergi, men det er vanlig å få resept på EpiPen (adrenalin autoinjektor) i tilfelle man skulle få en anafylatisk reaksjon. For helt sikkert å unngå reaksjoner, må man slutte å spise kjøtt og innmat fra pattedyr, men man kan fortsatt spise kjøtt fra fugl (for eksempel kylling, kalkun, and og rype), fisk og skalldyr. Hvordan kjøttet er tilberedt påvirker i liten grad om man får reaksjon eller ikke. Melk og melkeprodukter, samt gelatin (i desserter, godteri og gelatinkapsler), inneholder også alfa-gal, men forårsaker sjelden allergiske reaksjoner ved alfa-gal-allergi. Enkelte legemidler inneholder alfa-gal og må ikke gis ved alfa-gal-allergi. Det gjelder blant annet cetuximab og gelatin-inneholdende kolloidløsninger. Medisin som gis intravenøst kan utløse symptomer betydelig raskere enn etter inntak av kjøtt. Tiltak for å forebygge nye flåttbitt anbefales også. Spesifikke alfa-gal-IgE-antistoffer synker i tiden etter flåttbitt, men kan opprettholdes eller økes av nye bitt.

Forekomst

Forekomsten av alfa-gal-allergi i Norge er ukjent. Selv om tilstanden er sjelden er den trolig underdiagnostisert. Utfordringen kan være at mange leger ikke kjenner til denne allergien, og derfor ikke tar den nødvendige blodprøven. Det hender at personer som har fått kjøttallergi kontakter Flåttsenteret, men det er ikke ofte (maks fem henvendelser årlig). Ifølge svenske forskerne, er det ikke usannsynlig at forekomsten vil øke i fremtiden ettersom flått er et økende problem.

Prognose

Studier med langtidsoppfølging mangler, og det er derfor vanskelig å angi prognosen for alfa-gal-allergi. Men enkelte rapporter tyder på at dette kan være en forbigående allergi for mange.

Nyttig informasjon: