Nevroborreliose

Dato for siste oppdatering av artikkelen Oppdatert December 4, 2018

 

 

Hva er nevroborreliose?

Nevroborreliose er en betennelsestilstand i nervesystemet som mennesker og dyr kan utvikle etter å ha blitt smittet med Borrelia-bakterien. Nevroborreliose oppstår hos 10 – 15 % av pasienter med ubehandlet borreliainfeksjon (1). Symptomene kommer typisk 4-8 uker, eventuelt flere måneder etter flåttbittet. Omtrent 50 % av pasientene husker verken flåttbitt eller utslett.

Hva er symptomene på nevroborreliose?

Symptomene kan variere fra person til person. Den vanligste formen for nevroborreliose kalles Bannwart syndrom. Dette er en betennelse i hjernehinner og nerverøtter. Dette kan gi betydelige smerter i nakken eller ryggen som etter hvert flytter seg ut i arm, bein eller som et belte fra ryggen til magen. Et typisk symptom er brennende smerter. Ofte virker ikke vanlige smertestillende og smertene øker på om natten. Følelsesendringer i huden i de smertefulle områdene er vanlig.

Ansiktslammelse ved nevroborrelioseNoen får også lammelser. Lammelse av ansiktsnerven (facialisparese) er vanligst. I sjeldnere tilfeller oppstår det lammelser i øyemuskler eller armer/ben. Hos barn med nevroborreliose får over 70 % ansiktslammelser. Nevroborreliose kan også gi nedsatt allmenntilstand med influensalignende symptomer som hodepine, lysskyhet, feber, nakkestivhet, slapphet og tretthetsfølelse.

En sjelden gang kan sykdommen få et mer alvorlig forløp og gi betennelse i de sentrale delene av nervesystemet (hjernebetennelse eller ryggmargbetennelse).

Hvordan stilles diagnosen?

Forekomst av Borrelia-bakterier i blod og spinalvæske er så lav at det er vanskelig å påvise bakterier direkte ved metoder som mikroskopi, arvestoffpåvisning (PCR) eller dyrkning. Disse metodene er derfor ikke nyttige når man skal stille diagnosen. Derfor bruker man indirekte metoder og tester for borrelia spesifikke antistoffer som IgG og IgM. Ved nevroborreliose finnes disse nesten alltid i blod og i ryggmargsvæske, men det kan ta noen uker (2-8) før det er produsert nok antistoffer til at vi kan påvise dem. Mange har antistoffer i blodet etter tidlige ubemerkede infeksjoner med Borrelia (ca 20 % av befolkningen på Sørlandet). Særlig i tidlig fase av sykdommen (første 6-8 ukene) kan det være vanskelig å stille diagnosen sikkert, og antistoffverdiene må alltid vurderes sammen med andre tegn til betennelse i nervesystemet (nevrologiske symptomer og funn) og betennelsesforandringer i ryggmargsveska (blant annet hvite blodlegemer). Det er altså nødvendig med både blodprøve og spinalpunksjon (ryggmargsprøve) for å være sikker på diagnosen. Spinalpunksjon gjennomføres som oftest på sykehuset uten innleggelse (poliklinisk). Dersom man har hatt symptomer i mer enn 3 måneder og antistoff ikke kan påvises med to forskjellige antistofftester, verken i serum eller spinalvæske, er det svært lite sannsynlig at man har nevroborreliose (2).

Hvordan behandles nevroborreliose?

Vanlig behandling for akutt nevroborreliose er som regel en 2-ukers kur med antibiotika. Tablettkur med doksysyklin (100 mg x 2) har vist seg å være like effektiv som intravenøs behandling. Dette ble vist i norsk studie fra 2008.  Sykehusinnleggelse med intravenøs antibiotikabehandling er derfor sjeldent nødvendig, men kan være aktuelt i de tilfellene der bakterien har gått over i det sentrale nervesystemet, eller i tilfeller hvor pasienten av ulike grunner ikke er i stand til å innta antibiotika i tablettform. Ofte blir smerter og lammelser bedre allerede under tablettkurens første dager. Noen ganger er det nødvendig å gi tilleggsbehandling med smertestillende medikamenter den første tiden.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Mange føler seg mye bedre i løpet av dager eller få uker. For noen tar det lengre tid å bli frisk, plager som utmattelse (fatigue), milde problemer med hukommelse og arbeidskapasitet (kognitive problemer), samt resttilstander etter lammelser og følelsesendringer i huden kan sette ned livskvaliteten i lang tid etterpå (måneder til år). Langtidsplager rapporteres hos 10-50% i en rekke studier. I en studie fra 2011, hvor man sammenlignet 50 friske personer med 50 pasienter som hadde blitt behandlet for nevroborreliose, fant man at halvparten av pasientgruppen fremdeles hadde plager ved 30 måneders oppfølging (3). De fleste plagene var milde til moderate, men 16 % hadde så store plager at de hadde problemer med å fungere i hverdagen. Pasientgruppen ble også testet for antistoffproduksjon og betennelsesceller. Ingen i pasientgruppen hadde tegn på en aktiv infeksjon. Flere studier har ikke kunnet vise at repeterte antibiotikabehandling hjelper på denne pasientgruppen (4*).   Det er dessverre ikke funnet noen god behandling for de som får langtidsplager etter en nevroborreliose, men det er grunn til å tro at rehabilitering og mestringsstrategier kan være til god hjelp for mange.

Kilder

1. Halperin,  J, et al. 2015 ” Nervous system Lyme disease”

2. Ljøstad, U, et al. 2013 “Chronic Lyme; diagnostic and therapeutic Challenges”

3. Eikeland, R, 2012 “European neuroborreliosis – Long term follow-up”

4. *Klempner 2001, Kaplan 2003, Krupp 2003, Fallon 2008.

5. Norsk elektronisk legehåndbok