Anaplasmose

Oppdatert august 21, 2019

Anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose) er en sykdom forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Bakterien overføres til mennesker via flåttbitt. Sykdommen som også blir kalt sjodogg har vært en kjent dyresykdom i Norge i flere hundre år og mer enn 300 000 lam blir smittet hvert år. Bakterien kan også gi sykdom hos andre arter som storfe, geit, hest, hund, katt og mennesker.

Utbredelse

Anaplasma phagocytophilum er utbredt på hele den nordlige halvkule hvor den overføres via bitt fra ulike flåttarter, særlig innen genus Ixodes. I Europa smitter bakterien hovedsakelig via skogflått (Ixodes ricinus). I europeiske undersøkelser varierer forekomsten hos flåtten fra 1% – 20%, tilsvarende som i norske studier, men forekomsten varierer i løpet av sesongen, mellom ulike flåttstadier og fra område til område. Anaplasmose er forøvrig den mest utbredte flåttbårne infeksjonen hos dyr i Europa og smittestoffet er vanlig i flåttområder i Norge. Mennesker kan som nevnt ovenfor også smittes med denne bakterien. Ulike studier fra Norge har vist at 10-16% av innbyggerne i enkelte områder har antistoffer i blodet mot Anaplasma. Liknende tall har også blitt funnet i Sverige. Til tross for relativt høy forekomst av antistoffer har det ikke blitt registrert mange kliniske tilfeller av human anaplasmose her i landet. De fleste er påvist i Telemark/Vest-Agder. I 2016 ble for øvrig det første tilfellet registrert i Rogaland.

Sykdomstilfeller i Norge

Anaplasmose hos mennesker ble påvist for første gang i 1990 i USA. Det første europeiske tilfellet ble identifisert i 1997 i Slovenia og sykdommen ble beskrevet for første gang i Norge i 1998. I USA har man til nå registrert over 10 000 humane tilfeller, mens man i Europa kun kjenner til noen hundre tilfeller. Per dags dato er kun få tilfeller meldt inn til MSIS, men sykdommen er heller ikke meldepliktig. Årsaken til at man kun har registrert så få tilfeller kan være at symptomene er uspesifikke (influensa-lignende), selvbegrensende, og at de fleste stammene av Anaplasma-bakterien vi har her i landet ikke forårsaker sykdom hos menneske. Få tilfeller kan også skyldes manglende oppmerksomhet, da det ikke er vanlig å teste for sykdommen, samt mangel på diagnostiske laboratorier. I USA er imidlertid sykdommen rapporteringspliktig.

Smitte/Forebygging

Anaplasma phagocytophilum smitter hovedsakelig gjennom flåttbitt. Smitterisikoen er størst i «flåttsesongen» fra april til november. Overføring av bakterien fra flått til vert skjer vanligvis mer enn 24 timer etter at flåtten har festet seg. Både nymfer og voksne flåtter kan overføre bakterien til mennesker. Flåttlarver kan ikke overføre smitte. Anaplasmose smitter normalt ikke fra person til person, men enkelte observasjoner tyder at bakterien kan overføres via blodoverføring eller smitte via sår i huden hos mennesker som slakter infiserte dyr. Smitteoverføring fra gravid til foster har også vært dokumentert i USA.

Symptomer

Anaplasma phagocytophilum er en intracellulær bakterie som infiserer de hvite blodcellene i kroppen. Inkubasjonstid er 1-3 uker. Man antar at friske personer ikke får symptomer (asymptomatisk) eller eventuelt milde symptomer. De fleste som blir syke får akutt feber med influensalignende symptomer som hodepine, muskel- og leddsmerter og generell slapphet. Eldre og immunsvekkede personer har en høyere risiko for å få mer alvorlige symptomer som lungebetennelse, nyresvikt og nevrologiske symptomer. Det er kjent at Anaplasma kan gi nedsatt immunsvar og redusert forsvar mot andre infeksjoner hos sau, om dette også er tilfelle hos mennesker er ennå ikke avklart. Anaplasma-stammene som finnes i USA gir generelt mer alvorlige symptomer. Hva som er årsaken til forskjell i kliniske symptomer hos mennesker i USA og Europa er fortsatt ikke klarlagt. Co-infeksjoner (det vil si smitte med flere smittestoff samtidig) er ikke uvanlig ved flåttbårne agens. Det er flere rapporter fra dyr som indikerer at en Anaplasma-infeksjon samtidig med en Borrelia-infeksjon vil gjøre Borrelia-infeksjonen mer alvorlig. Det trengs imidlertid mer forsking for å kartlegge dette nærmere, og hvorvidt dette også er tilfelle for mennesker.

Diagnostikk

For å stille diagnosen er en avhengig av antistoffpåvisning og eventuelt PCR-analyse. Det er få laboratorier i Norge som gjør analyse av anaplasmose. Anaplasma antistoffpåvisning kan utføres ved Unilabs i Skien. Første prøve bør tas tidligst mulig i sykdomsforløpet og deretter gjentas 2-4 uker senere. Har man først fått antistoffer mot anaplasma i blodet kan disse vedvare i flere måneder/år. Det er derfor viktig å påvise en stigning i antistoff-mengden i forbindelse med en klinisk sykdom, da engangs påvisning av antistoffer kun sier at en har blitt smittet av bakterien en eller annen gang tidligere. Ved Sørlandet sykehus (Kristiansand) utfører man PCR-analyse for påvisning av bakterien i blodet.